Jeg hadde trodd det skulle være mer en ”ut av seg sjæl opplevelse” å være gravid, men det føles forbløffende naturlig. Jeg føler ikke at jeg har en ”alien” i magen, men føler heller ikke at babyen er en del av meg. Jeg føler meg bare som vertskapet som må sørge for best mulig boforhold i den tiden babyen bruker morkaka mi som pute. Jeg er litt overrasket over meg selv, da jeg vanligvis ikke syns så mye er så veldig naturlig. Tror det har skjedd noe med meg hormonelt, hehe.
Føding står allikevel for meg som en unaturlig begivenhet, spesielt når man insisterer på å føde uten bedøvelse, jeg er mer den ”propp meg full av bedøvelse så jeg ikke husker noen ting”- typen. Kan jo hende dette vil endre seg underveis i graviditeten, har allerede gjennomgått en del mentale forandringer. Skulle egentlig ønske, innerst inne, at babyer kom med storken, hadde vært no´det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar