Da jeg la fra meg den "dårlige boka" (strikketøyet) begynte jeg på denne ribbestrikka trøya, for jeg har hatt lyst til å lære meg raglanfelling lenge. Jeg har sett for meg at denne teknikken er noe innigranskauen vanskelig! Til min store overraskelse er det vel enklere enn å drive å sy på armer slik jeg har gjort!
Ordentlig godt fornøyd med meg selv, ble skuffelsen stor da jeg fant ut at jeg ikke hadde fått til ribbene på armen og fellinga...aaarggg! Så det store DILEMMAET, rekke opp og miste motivasjone jeg bare nylig har gjennvunnet eller gremmes over denne feilen hver gang min kjære sønn går med trøya?
Bildebevis nr 2:
1 kommentar:
hei.
Dette er alltid en vanskelig avgjørelse. Noen ganger rekker jeg opp og noen ganger finner jeg ut at jeg kan leve med feilen. Du må rett og slett bare tenke deg om og finne ut hva du kan leve med.
Når jeg strikker raglan feller jeg alltid på hver side av to midtmasker som alltid strikkes rett. Da blir det på en måte en søm oppover som jeg synes blir penere enn å følge ribbestrikken. Håper dette var til litt hjelp :-)
Legg inn en kommentar